Dette innlegget er en av grunnene til at jeg startet å blogge. Etter en studietur til Israel og de okkuperte palestinske områdene forrige høst fant jeg ut at jeg personlig ikke lenger kunne ignorere blogging som en arena for ytring og politisk debatt. Jeg trenger å fortelle verden om det jeg så og opplevde. Men det er vanskelig. Dette er vel omtrent den tiende gangen jeg har begynt å skrive om konflikten. Hver gang ender det i tårer, og frustrasjon over å føle at jeg ikke klarer å formidle historien på en riktig måte. Det siste jeg lovte mine nye palestinske venner var at jeg aldri skulle slutte å snakke om det jeg hadde sett og opplevd. Og det løftet skal jeg holde, men for å orke å ta diskusjonen trengte jeg å få minnene på avstand. Argumenter av typen "sånn er det, for det har jeg blitt fortalt" har jo strengt talt ikke så mye for seg, men jeg merker at det er vanskelig for meg å diskutere konflikten uten å dra inn personlige opplevelser. Kanskje det er like greit, kanskje det er et tegn på medmenneskelighet at jeg ikke på noen måte har klart å "glemme" menneskene jeg møtte.
Alle faktaopplysninger jeg vil presentere i dette innlegget er nettopp dette: fakta. De er hovedsaklig hentet fra TIPH (Temporary International Presence in the city of Hebron) og B'Tselem (The Israeli Information Center for Human rights in the Occupied Territories).
La meg først klargjøre en ting: Jeg er hverken anti-Israel eller anti-semitt. Jeg dømmer ikke et helt folkeslag pga. deres regjerings og enkeltpersoners handlinger. Israel er på mange måter et flott land - velutviklet, teknologisk overlegent og demokratisk (selvom du riktignok bare inngår i demokratiet hvis du er israelsk jøde). Jeg har heller ingen klar mening om hvorvidt en enstatsløsning eller en tostatsløsning vil være det beste for menneskene i dette området. Jeg mener situasjonen er altfor kompleks til å kunne ta stilling til dette etter bare et par års studering av konflikten (jeg har fulgt situasjonen i mange år, men kun studert den på universitetsnivå i et par år).
Jeg blir ubeskrivelig frustrert av folk som spør:
"Er du Pro Israel eller Pro Palestina"
Som om den ene utelukker den andre. Jeg kommer ikke på en eneste annen konflikt hvor man i like stor grad er pålagt å "velge side". Jeg er for menneskerettigheter, rett og slett. Og det er ingen tvil om at brudd på disse rettighetene hovedsaklig blir begått av Israels myndigheter, på bekostning av palestinernes levekår. Så hvis du er en av dem som absolutt MÅ dytte meg inn i en bås, så får du vel si at jeg er pro Palestina. Bare vit at det ikke betyr at jeg er imot Israel. Det er etter min mening mange grunner til å kjempe for Palestinernes rettigheter, både sett fra Israelsk og Palestinsk side. Misnøyen over Israels Palestinapolitikk vokser verden over, og jeg tror at Israel i det lange løp skader seg selv ved å føre den brutale politikken de gjør i dag. I dette innlegget vil jeg fortelle om noen, av svært mange, eksempler på urett i området.
Here goes.
Palestinere bosatt i områder under israelsk kontroll betaler like mye skatt som israelere bosatt i samme område. Allikevel får de ofte vann kun 2 ganger i uken, mens deres israelske naboer får det daglig non-stop. I de palestinske flyktningeleirene er den israelskstyrte vanntilgangen ofte stengt så lenge som tre uker av gangen. Det er derfor man kan se forskjell på palestinske og israelske hus. De med vanndunker på taket er palestinske. De må rett og slett spare på det vannet de får for å klare seg.
I områder som Hebron, (opprinnelig innenfor Palestinas grenser - nå under israelsk kontroll) er det ikke uvanlig at de utplasserte soldatene skyter på vanndunkene i løpet av natten, slik at palestinerne blir tvunget til å kjøpe springvann av sine israelske naboer.
Dette blir for eksempel bekreftet av organisasjonen Breaking the Silence, en organisasjon bestående av tidligere israelske soldater som ønsker å fortelle sin historie. Utdrag fra deres hjemmesider:
"Soldiers who serve in the Territories witness and participate in military actions which change them immensely. Cases of abuse towards Palestinians, looting, and destruction of property have been the norm for years, but are still explained as extreme and unique cases. Our testimonies portray a different, and much grimmer picture in which deterioration of moral standards finds expression in the character of orders and the rules of engagement, and are justified in the name of security. While this reality is known to Israeli soldiers and commanders, Israeli society continues to turn a blind eye, and to deny that which happens in its name."
Søppeltømming er en annen del av skatteproblematikken. I Jerusalem er det kun utplassert søppelbøtter og renholdsarbeidere i det jødiske kvarteret, ikke i det kristne, armenske eller palestinske. Selvom de altså betaler for det alle sammen. I de palestinske flyktningeleirene er problemet enda større, og man kan se containere i fyr og flamme flere steder. Et siste desperat forsøk på å holde søppelet unna gatene. Palestinere flest ønsker ikke å bo i disse leirene, men de får ikke tillatelse til å forlate dem.
Gjennomsnittlig ventetid for å få byggetillatelse, hvis du er Palestiner, er 4-10 år. Etter at søknaden er behandlet er det kun rundt 10 % sjanse for at søknaden blir godkjent. Hvilket vil si at de i praksis blir tvunget til å bygge ulovlig. De kan jo ikke akkurat bo på gata mens de venter. Dette vil dermed si at Israel har loven på sin side når de bulldoser ned "ulovlige" hus. Rivningskostnaden må dekkes av palestinerne selv. Dette er etablert israelsk praksis for å "renske" området for palestinere, noe som ikke blir lagt skjul på. Det er ikke tilfeldig at beduinbyen El-Araqib har blitt fullstendig tilintetgjort hele 15 ganger de siste månedene. Minst 24 813 bebodde palestinske hjem har blitt revet av den Israelske stat siden 1967. Besøk gjerne The Israeli Committee Against House Demolitions for mer informasjon.
I Israel og de palestinske områdene er det for øyeblikket ca. 500 såkalte checkpoints fordelt på over 700 kilometer mur. På Qalandiya checkpoint, som ligger mellom Ramallah og Jerusalem, har minst 17 vordende mødre mistet barn i fødsel fordi vaktene har nektet å slippe dem forbi til lege. Selvom de hadde gjennomreisetillatelse. Igjen: IKKE hemmelighetsstemplet, alt man trenger er google. Go nuts. Dette er riktignok et av de største checkpointene, tallene er ikke like høye andre steder, men det er fortsatt kun et av 500.. Sjokkerende og uakseptabelt, spør du meg.
Disse checkpointene er altså steder hvor man kan passere muren. Noen steder er det snakk om grenseliknende tilstander, andre steder er det bare et midlertidig skur. For å passere disse overgangene er det forskjellige retningslinjer. Hovedregelen er at hvis du er israelere kan du bevege deg fritt. Hvis du er palestiner er det verre. Reglene for hvem som kan bevege seg hvor forandres på daglig basis. En dag kan aldersgrensen være 15 år, en annen dag kan den være 75. Andre dager er det kanskje ikke mulig å passere i det hele tatt. Enkelte steder er spesielt vanskelig å komme seg til, for eksempel Jerusalem. Da staten Israel ble opprettet ble det bestemt at Jerusalem skulle tilhære både det palestinske og det israelske folk, fordi begge folkegrupper har en sterk religiøs tilknyttning til byen. (Det er de naturligvis ikke alene om, jeg har for eksempel ikke glemt de kristne, men nå er det Israel og Palestina dette innlegget handler om). Det er altså nedfelt og vedtatt at palestinere skal ha mulighet til å reise til Jerusalem, og bo der. Øst-Jerusalem er en del av de palestinske territoriene. Sånn er det imidlertid ikke i praksis. Altså, mange palestinere bor fortsatt i Jerusalem, og det er en sjokkerende rolig by når man tenker på alle folkeslagene og religionene som er representert. Problemet er alle de som er blitt fysisk avskåret fra byen etter byggingen av muren. Nå er det ikke lov å reise til Jerusalem hvis du er palestiner bosatt i en annen del av landet. Mange familier har dermed ingen mulighet til å gjenforenes, for hvis noen som bor i Jerusalem reiser ut av byen er det ikke sikkert de får komme tilbake igjen. I tillegg må det alltid være minst et familiemedlem hjemme til en hver tid, for hvis et hus står tomt er det lov for israelere å flytte inn i det. Selvom familien som egentlig bodde der kun skulle på butikken.
Her kan man se et virtuellt kart med oversikt over checkpoints og liknende. (Utstedt av OCHA, FNs koordinasjonsorganisasjon for de palestinske områdene).
Man kan mene hva man vil om muren i seg selv. Selv er jeg i utgangspunktet ikke imot byggingen av den. Overraskende kanskje? Javel. En mur i seg selv er jo en fryktelig maktdemonstrasjon, men den fikk slutt på de palestinske selvmordsbombingene, som det naturligvis måtte gjøres noe drastisk for å hanskes med. Problemet oppstår når man ser på HVOR den er bygget. I tillegg til å kontollere ut og innfart til Israelske byer, har den også flere steder delt palestinske byer i to. 80 % av muren skiller palestinere fra palestinere, og ikke palestinere fra israelere. Dette vil si at familier ikke lenger kan møtes, bønder kan ikke nå jordene sine osv. Minst 257 265 palestinere er totalt isolert fra de palestinske områdene på grunn av muren, bosetninger og veier laget kun for bosettere. For å sette muren i perspektiv: Når den ferdigstilles vil den være ca. 760 km lang (etter de foreløpige planene), dette er nesten dobbelt så langt som de originale, og offisielle, grensene mellom Palestina og Israel fastsatt i 1949. Enkelte steder går muren så langt som 22 kilometer inn på palestinsk territorium. I praksis vil dette si at 385 000 israelske bosettere bor på den palestinske siden av "the Green Line", men på den israelske siden av muren.
På bildet under er et eksempel på en palestinsk by som er blitt delt i to av muren.
I byen Hebron er det over 1000 militære utplassert for å passe på 400 settlere. (Settlere er israelere, ofte opprinnelig amerikanere, som har bosatt seg på palestinsk territorium.) Til sammenlikning får ikke Palestinerne lov til å ha eget politi tilstede i gatene, selvom det er flere tusen palestinske innbyggere. Dette er en veldig spesiell by, og de brutale overgrepene som blir begått av settlerne er IKKE representable for hva den gjennomsnittlige israeler mener og gjør. Det spesielle er at det militære ikke bryter inn når overgrepene skjer, så myndighetene fordømmer jo heller ikke oppførselen. Hebron er gjerne et av stedene man ser bilde fra, der man har måttet sette opp gitter over palestinske markedsgater. Dette er fordi settlerne som har bygget oppå (!) butikkene deres ofte kaster søppel, steiner, murstein, alkohol og urin ned på forbipasserende palestinere. Tror dere meg ikke kan dere gå inn på TIPH sine hjemmesider og lese rapportene deres. De er der på initiativ fra israelske myndigheter, for å forhindre totalt kaos. De observerer og rapporterer til Israel og FN, og til sine hjemland - Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Italia og Tyrkia. TIPH har skrevet over 15 000 rapporter siden basen ble opprettet, så det er nok å ta av.
Under er et eksempel på et mindre checkpoint, plassert midt i Hebron by. Hun i den lange rød kjolen er forresten meg, baresåderevetdet.
Det finnes mange eksempler på israelske lover rettet mot palestinerne, som strider mot internasjonalt lovverk. Alle skal ha rett til en rettsak og anklage før dom. Vel, ikke palestinerne. Israelsk lov sier at man kan arrestere folk for opptil 6 måneder uten tiltale. Og dette virkemidlet bruker de OFTE (spesielt mot palestinske studenter som er på tampen av å fullføre sine studier). Etter 6 måneder kan myndighetene ta ut en ny 6 måneders periode, og dette kan de gjøre igjen og igjen uten grunn. Man kan altså "lovlig" sitte på livstid uten dom. Det er heller ingenting som heter "mindreårige", og bare i januar 2011 ble 187 palestinere under 18 år fengslet av israelske myndigheter. Birzeit University sin Right to Education kampanje tar, blandt annet, for seg dette.
Til sist ønsker jeg å nevne et av de problematiske aspektene ved jordfordelingspolitikken. Israelsk lov stadfester at hvis palestinerne ikke bruker enkelte landområder i løpet av en tidsperiode på tre år, vil områdene automatisk tilfalle staten Israel. Dette er jo i seg selv ikke lov, i og med at grensene mellom Israel og Palestina er fastsatt og anerkjent av det internasjonale samfunnet, men de gjør det nå allikevel. For å forsikre seg om at enkelte områder ikke blir brukt, er muren på mange steder blitt bygget slik at det er umulig å nå frem til landområdene.
Den palestinske byen Jaba er avhengig av inntekten fra oliventrærne på jordene deres. Men så ble det bygget en motorvei slik at settlerne kunne komme seg trygt fra sine hus på okkupert palestinsk område, og inn til Jerusalem. Veien det er snakk om er motorvei nr. 443, som går fra Jerusalem til mange av de 124 israelske bosettingene på Vestbredden, og videre til Tel Aviv. Denne veien er bygget på en tidligere palestinsk vei, og på okkupert palestinsk jord. I 2002 forbød den israelske staten alle palestinere å bruke veien, et forbud som gjelder fortsatt. Dette gjelder all transport, både alminnelige kjøretøy, hest og kjerre, gående og utrykningskjøretøy. På bildet under ser man jordene som tilhører Jaba, og motorveien til høyre (oppå/bak jordhaugen).
Innbyggerne i Jaba var heldige. Det ble bygget en undergang under veien, slik at de ville kunne ha tilgang til jordene og oliventrærne. De var så takknemlige! Det ble skrevet side opp og side ned om at dette var et tegn på Israelsk velvilje. Helt til de en dag våknet opp til dette:
Myndighetene hadde ombestemt seg, innbyggerne i Jaba skulle ikke få ha tilgang til jordene sine allikevel. De kan heller ikke bare krysse veien, pga. forbudet jeg nevnte ovenfor. Dette vil i praksis si at de fleste av innbyggerne i Jaba har mistet sitt livsgrunnlag, i likhet med så mange andre. Men de nekter å la seg knekke. De nekter å flykte. Det er deres jord, stedet de vokste opp og stedet de oppdro sine barn og barnebarn. Det er deres hjem, og de blir.
Jeg skulle ønske jeg kunne skrive mer, jeg har så mye på hjertet. Men dere skal få slippe å sitte igjen med HELT firkantede øyne. Hvis noen har innvendinger eller kommentarer: bring it. Men jeg håper vi kan holde diskusjonen på et saklig nivå, uten overdrevet bruk av caps lock og tegnsetting. Et utsagn blir ikke sannere på den måten, det bare underminerer et ellers muligens godt poeng. Helt til slutt: Husk at det er mennesker som står bak denne politikken, og det er mennesker som blir påvirket av den. Så uansett hva du måtte mene om konflikten ber jeg om at du har respekt for dette, og at kommentarene utarbeides deretter.
- E
Ps. Alle bildene er private.
