Jägermeister og kutunger.

Julebordet ja! Nå har jeg kommet meg såpass at jeg kan slenge ut en liten oppdatering. Julebord er jo alltid gøy, tyckar jag. Dette var intet unntak, selv om det så mørkt ut en stund. Det var stort sett jeg som hadde stått for planleggingen denne gangen, og skulle altså arrangere et erkenorsk julebord for de internasjonale elevene ved skolen, og for oss som er faddere for dem. Ingen andre gadd. Ikke at det gjorde så mye, I like to be in control. MEN. Det irriterer meg så sinnsykt når folk først ikke gidder å engasjere seg, og så skal de bruke hele kvelden på å klage. De internasjonale koste seg, og synes ribbesvor var hilarious. Men de norske bare:

 

"Ææsj, har du bestilt juletallerken, jeg ville ha pinnekjøtt".

 

Ja vel. Da får du faen meg si fra FØR vi sitter ved middagsbordet da. Anywho, jeg lot meg ikke stresse. Gjør sjelden det. Er det julebord er det julebord, og da er jeg i godt humør. Punktum. Stemningen var generelt god i grunn, de internasjonale hadde skjønt hva et julebord handler om: hæla i taket og tenna i tapetet.

 

Men så.. og la meg først klargjøre: Jeg HATER når all oppmerksomhet er rettet mot meg, og folk prøver å få meg til å gjøre noe jeg egentlig ikke har lyst til i det hele tatt. Hvis man synger som en skjære har man sannsynligvis ikke lyst til å høre setningen

 

"åh, hvordan var det den sangen gikk igjen? Du vet det, kan du ikke synge litt for oss?"

 

Samme hvis man ikke liker å danse og noen drar deg med ut på dansegulvet. And so on. Dere skjønner tegninga. Jeg er ikke blodfan av oppmerksomhet sånn all together egentlig, og merket at jeg satte akevitten litt i halsen da en av de internasjonale karret frem, på dårlig frenglish:

 

"Ey! You 'ave been sooo nice to us. Orrrganizing and all. You shoulde give a speech! Yes!?"

 

Og alle stemte i.

 

"Speech, speech, speech!"

 

Bajs. Jeg prøvde å si nei, på en litt sånn her type måte:

 

"Ehehe, nå? Neeeei, nå drikker jeg jo øl",

 

Men det hjalp ikke. De trodde vel det var litt falsk beskjedenhet ute og gikk. Jeg hater folk som bare later som om de er beskjedne, når de egentlig må holde seg fast under stolen for ikke å løpe opp og grabbe mikrofonen. They ruined it for the rest of us. Greia er at når man har alles øyne rettet mot seg, og de ikke tar et nei for et nei, så har man jo ikke akkurat lyst til å være den kjipe heller, som bare

 

"Særrriøst, nå er det ikke MORSOMT engang. Giiii dere, la meg være i freed!"

 

Så jeg.. holdt en tale.. Det gikk som det måtte gå. Jeg burde jo bare lirt av meg noen setninger om hvor hyggelig vi hadde det, bla bla bla. Men jeg følte et visst ansvar for å gjøre kvelden minneverdig, så jeg prøvde å slå ev en vits eller to. Eller tre. Det er VANSKELIG å være morsom på engelsk! De norske gutta på nabobordet måtte fylle munnen med kålrotstappe for ikke å le høyt. Men jeg kom meg da gjennom det. Et poeng til meg.

 

På tross av public humiliation gikk det allikevel bedre enn forrige gang jeg var på julebord. Da knuste vi en do, så brannvesenet måtte komme. Det ble vi kjendiser av.

 




Under evakueringen ble jeg litt distrahert av en muskuløs ung herremann med brannuniform, og kombinert med at alt vannet som rant nedover trappa gjorde underlaget temmelig glatt, førte det til at beina forsvant under meg. Damn you hæler! I ekte fjortisstil hadde jeg sjanglet rund med en vinflaske i hånda, og den knuste selvfølgelig i fallet. Typisk. Jakke og legitimasjon glemte jeg da vi flyktet åstedet.. Men VINEN. Den trosset jeg flom og flodbølge for å få tak i. Dermed ble jeg jo litt sur da, når jeg lå der alkoholløs, i en haug av knust glass og dovann. Hjalp ikke at jeg falt MIDT på halebenet heller, og at brannmannen bare lo av meg. Jeg klarte ikke å sitte på flere uker, og han gadd ikke hjelpe meg opp engang. Tjenesteforsømmelse.

 

Klarte til slutt på eget initiativ å komme meg ned trappen uten noen flere nær-døden opplevelser, men HerreJEMINI som jeg må ha sett ut! Jeg fikk i hvert fall nok sympati for mine nye blåmerker, til at en av guttene helte oppi et stort glass jägermeister til meg for at jeg skulle få fargen tilbake i kinnene. Hvis dere hadde kjent meg ville dere kanskje ikke blitt overrasket, men tror dere ikke jeg klarte å skli IGJEN. Jeg rakk akkurat å åpne øynene for og se et fullt glass brennevin sikte seg inn mot øynene mine. Jäger missile. Det gikk seriøst i sakte film. HerreGUD som det svei. Jeg gråt, men det var det heldigvis ingen som kunne se for ansiktet mitt var jo tross alt DEKKET av edlere dråper. Så edle faktisk, at denne herremannen som hadde vært så sjenerøs et øyeblikk tidligere bestemte seg for å ta de tilbake. Jeg snudde meg mot han, fortsatt i sakte film, og rakk akkurat å se den jævla kutunga hans komme mot meg før han SLIKKET meg i ansiktet. Fryktelig traumatisk.

 

(http://lanorge.files.wordpress.com/2008/08/ku_kyr_cow_264490y.jpg)

 

Så hva er moralen her, kjære barn? Aldri ta imot drikke fra fremmede. Det kan hende de vil ha den tilbake.

20 kommentarer

Inger-Marie Lykkeliten

29.nov.2010 kl.13:49

Hahaha, nå har jeg ledd på meg strekk i hofta xD

The event med dassen og jägern er jo virkelig noe å fortelle barnebarna!

missM

29.nov.2010 kl.14:30

// Takk takk :) Jeg gleder meg veldig mye selv....

Christine<3

29.nov.2010 kl.15:23

Hahaha XD

Christine Lövendahl

29.nov.2010 kl.15:25

Likte kommentaren du hadde på Ida sin blogg om bloggmarkedsføring :)

bloggsafolk

29.nov.2010 kl.15:59

Christine Lövendahl: Hvilken kommentar var det? hehe, slenger rundt meg med så mye rart:P

Ida

29.nov.2010 kl.16:06

Hehe, lokalavisa mi, nå vet jeg hvor du holder til. Eller.. Det klippet der er jo 2 år gammelt, så er ikke godt å si :P

roytoy

29.nov.2010 kl.17:31

Blogg sa folk. Også fikk'n too

belovin

29.nov.2010 kl.17:32

hahah, evig nice!

Laila Simonsen

29.nov.2010 kl.17:32

utrolig fin blogg! og sykt fint design :)

jeg skal ha en slags julekalender på bloggen min, hadde satt UTROLIG stor pris på om du ville gitt meg noen tips?

Evertsen

29.nov.2010 kl.18:50

takk, takk :)

Estuardo

29.nov.2010 kl.19:33

Det hørtes veldig kaldt ut! Utrolig fin blogg:)

Silje - Et Fotografisk Minne

29.nov.2010 kl.20:10

Så utrolig bra du skriver :D

KAtinka

29.nov.2010 kl.21:15

Kan du ikke ha en spørsmålsrunde snart?

Slankerinna

30.nov.2010 kl.00:48

hehe,Skal si!er det feiring så er det feiring;p

Du høres ikke ut som ei som tar det med ro i alle fall.hehe..morro.Kjipt med halebeinet,men litt av et minne.Og ikke verst at du faktisk holdt en tale,jeg hadde dæva..

Aili

30.nov.2010 kl.00:55

Den er søøøt.. :P Har hoppa fra en stol, men han er liksom for høy uansett:p står der med tårer i øya. HAHA

Tina-Chiroptera

30.nov.2010 kl.02:57

Jeg sier "Giiii dere, la meg være i freed!", rett som det er! Har holdt tale èn gang.. Jeg kjente magen vrenge seg, spysmaken i munn, skjelvende knær og knute på tunga.. "efeffeiii... Det var... efieffe... effektivt!". Og når jeg senere var alene la jeg meg ned i fosterstilling og døde innvendig mens jeg siklet og generelt følte meg som en Loser.. Public speaking: not my thing. Godt folk som deg tar seg av det, ellers ville jeg vært muggen av all spyinga :D

Wendys

30.nov.2010 kl.11:45

HAHAHA. Nydelig humoristisk lesning. Du minner om meg selv på alle måter. Jeg har det alltid med å søle når jeg drikker/spiser. Sist gang jeg satt på en stor familiemiddag mistet jeg hele gaffelen med gryterett på i fanget. Selvsagt hadde jeg lyst antrekk på. Great. Og reaksjonen til mamma? Joda, det var sånn "sølte du igjen du nå da. Jaja" og så fortsatte hun å spise. Jeg hadde også en særdeles lang periode hvor jeg slo hodet i altmuligrart. Det har roet seg litt nå, så spørs om det ikke er stille før stormen igjen. Tryna jo på første glattisen i år. Og selvsagt i en fotgjengerovergang når bilene venter på å få komme over. Nydelig med tilskuere og en venstreside som var gul og blå dagen derpå O_o

karen

30.nov.2010 kl.15:45

Bra skrevet,god underholdning dette, og jeg føler med deg angående halebeinet,fy faen det er vondt å slå seg der!

01.des.2010 kl.17:50

Hmm hvorfor sensurtet når man kan finne siden på nettet ved hjelp av en god venn named google?:p

bloggsafolk

01.des.2010 kl.18:04

Anonym: Mest fordi jeg akkurat har oppdaget paint og annet snadder. Og litt fordi det da i det minste kun er de spesielt interesserte som finner ut detaljer, og ikke hvermannsen som bare tilfeldigvis trykker seg inn hit for å legge igjen en "kommenter på bloggen min, pliz" kommentar. Derfor:)

Skriv en ny kommentar

bloggsafolk

bloggsafolk

22, Oslo

Ambivalent eklektiker. Kontakt: bloggsafolk@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits
blog comments powered by Disqus