O' jul med din glede - en oppsummering på etterskudd.

Julen 1999 satt det en spent liten jente foran juletreet. Bollesveisen var nykjemmet, og den blå fløyelskjolen til midt på leggen var pent strøket. Skinnet fra juletrelysene glimtet i reguleringen. Lykke. Jeg var 11 år og hadde verden for mine føtter. I oppveksten hadde jeg over gjennomsnittlig mange venner av det motsatte kjønn. Jeg spilte fotball på løkka, og var den som turte å klatre høyest i trærne. Jeg lekte tøff og kastet småstein på gutta når de sto og tisset i skogkanten, selvom jeg egentlig holdt på å DØ av flauhet. Jeg løp fortere enn de fleste, og syntes arr var tøft. Battle scars fra sandkassa. Dette var meg anno 1999. Jeg skulle aldri bli voksen, jeg skulle aldri gå med rosa, og jeg skulle ALDRI sitte ved siden av fotballbanen og SE på mens jeg fniste, fremfor å bli med på leken.

Jeg husker at jeg hadde ønsket meg en basketball. En basketball OG nett.Jeg var ganske sikker på å få det også, jeg pleier å få det jeg ønsker meg. Broren min pakket opp først. Dette var ren taktikk fra min side, jeg pakket alltid opp siste gave, for at det skulle vare så lenge som mulig. Han fikk en spikkekniv! Oh joy. Gutten var bare syv, så han fikk ikke lov å bruke den enda. Den ble lagt på toppen av kjøleskpet, i påvente av at han skulle "bli stor nok".

Min tur. Jeg rev av papiret i en tilstand av lykkerus, og kikket ned på... Lykketroll. To store lykketroll. Et med rosa hår og brudeslør, og en med dress. Et lykketrollbrudepar, type creapy. Dette stred mot alt det jeg sto for. Jeg var en 11åring med et standpunkt, et standpunkt som ikke var i overenstemmelse med familiens overbevisning om at nå var det straka vegen inn i de voksnes rekker. Pene og kvinnelige rekker, uten sår på knærne og skitt under neglene. Dette var et av de verste øyeblikkene i mitt liv. Ja, jeg er FULLT klar over at jeg har levd et særdeles beskyttet liv, når DETTE er et av de verste øyeblikkene jeg kan huske fra barndommen. Men sånn er det nå bare. Jeg har vært heldig.

Klok av skade har jeg derfor i senere år masseprodusert ønskelistene mine. De blir sendt ut til alle som ber om en. Hensikten er naturligvis å unngå repriser av julen 1999, og andre pinlige øyeblikk. Jeg er lei som faen av å måtte være p-p-p-pokerface når jeg pakker opp den oransje krokodillesekken som onkel har plukket med seg på marked i koh-tao, eller når en grandtante har surret litt og tror at jeg er 12 og ikke 22. I år hadde jeg gjort meg EKSTRA flid med ønskelisten. Jeg er fattig student, og det er rett og slett mye nyttig jeg trenger. Jenta som aldri skulle bli voksen ønsker seg tørkestativ og kaffetrakter. Men en ukes tid før jul ringte mamma, og bare:

"Men kjære deg, vi har tenkt oss en litt alternativ jul vi, har jeg ikke nevnt det? I år skal vi ikke ha julegaver"

Say WHAT!? Armageddon.

Ok, så har jeg kanskje på et og annet tidspunkt sagt noe sånn som at:

"Fy faaaaaan asss. Denne kappitalismen. Jeg ønsker meg ikke gaver en gang jeg, det er ikke det julen handler om ass. Jesus og sånn. Peace out.'"

Men jeg er visst som alle andre bare idealist frem til ulykken faktisk rammer. For noen år siden ble jeg brutalt og uventet tvunget til å gi slipp på ideen om at gavekalender var et slags livstidsarrangement, og i år var det ikke JULEGAVER heller? Hvor er barnevernet når man trenger dem.

Jeg skal ikke nekte for at jeg er slightly egoistisk, noe jeg nekter å unnskylde for. Det trenger selvfølgelig ikke være snakk om de dyreste gavene på kjøpesenteret, men hva er galt med å legge TID og KJÆRLIGHET i noe? Følelsen av å snike seg opp trappa for å riste på pakkene, mens mamma står på kjøkkenet og later som om hun ikke ser meg, er jo tross alt priceless. Jeg visste allerede midt i telefonsamtalen at jeg kom til å være dritsjalu på min 10 år gamle kusine når ansiktet hennes lyste opp ved siden av juletreet. Det var nøyaktig det som skjedde og. Neonspygrønn WOW genser fra BikBok - faen så misunnelig jeg ble.

Jeg fikk da hvertfall tillatelse til å ønske meg noe av mormor. Mamma skulle formidle mine ønsker, som i år besto av grove ullsokker i alle regnbuens farger. Overkommelig. Men igjen falt min verden sammen:

"Ullsokker.. Hm.. Ja, hvor dyrt er det da?"

Vetdafaen jeg vel, skal ikke gamle damer kunne strikke sine egne? Skulle alle mine barndomsillusjoner bli knust samtidig?

Arg.

Jeg fikk til slutt en brødrister av mormor. Det var det jeg fikk til jul. Nei forresten, jeg fikk noen av mormor sine gaver også.

"Du, nå har jeg fått sååå mye av dette. Bruker ikke du også sånt?"

"Eeh.. Såpe og deodorant? Joda. Gjør da det."

Så da fikk jeg jo plutselig noe allikevel, men jeg fikk ikke gleden av å PAKKE det opp! Dessuten hadde onkelen min omgangssyke. 'Tis the season to be sick, tross alt. Så ja, fet julaften. Resten av julen gikk jeg rundt og var småbitter. Humøret mitt ble fyret opp under når det kom kunder inn i butikken, med fulle bæreposer for å bytte inn alt det de hadde fått.

"Vi fikk dobbelt opp av ALLE bøkene vi ønsket oss vi!"

Sier de og gliser, mens svetten renner fra under pelshatten, og de snørrete barnebarna henger og slenger i kåpekanten.

"Javel, sa fan-freakin'-tastic for deg da!"

Sier jeg, og serverer mitt beste jobbsmil. Det er tross alt bare jul en gang i året.


Et minne fra en enklere tid.

10 kommentarer

Malene Høie

09.feb.2011 kl.14:10

Tusen takk for kommentaren :)

SARA XD

09.feb.2011 kl.18:51

Fint innlegg! ;)

The Teller

09.feb.2011 kl.18:53

Jeg ønska meg fjernstyrt bil i alle år men neeeeeeidaaaaaaa. Til slutt slutta jeg å ferie jul og hakke gjort det på 16 år. Det er sååå digg. Null gaver, null ribbemiddag med family, bare pils og TV`n med masse filmer og relax. Love it!

~ Erika Louise <3

09.feb.2011 kl.19:25

huffda :P ikke helt som ønsket, kanskje? :P

odaasolh

09.feb.2011 kl.19:25

Haha, så utrolig bra skrevet ! :) Håper det er okei at jeg legger deg til som venn, denne bloggen vil jeg lese mer av! :)

The Teller

10.feb.2011 kl.09:24

Okaaaai da, så liker jeg "jul", eller FERIE som jeg kaller det. Greit nok at Jesus dævva så jeg kunne få tid til TV`n min, hehe.

Google på "Duff Beer i Norge" så finner du de stedene som selger herligheten. Gleder meg så jæææææææææææææææææææævlig mye til å sprette en til Pål Varhaugs GP2 Asia debut i morgen. You bet!

Linn Marit

10.feb.2011 kl.13:42

Julen var definitivt bedre før.

Men jeg tror foreldrene dine må ha ramlet og slått seg. Ingen julegaver?!?!?! Tror jeg hadde dødd litt og så ville jeg nok besøkt en random familie og spurt om de ville låne meg for høytiden :p

Linn Marit

11.feb.2011 kl.23:08

SV: Hehe, ja det var fra Glee jeg fikk den. Klarte ikke slutte å tenke på den etter at jeg hadde sett episoden :p

Det var meningen at man skulle bli sulten av innlegget. ;)

Wendys

13.feb.2011 kl.14:23

Haha, priceless reading as always missy! Med årene blir for min del ikke gavene hovedbegivenheten på julaften. Det er liksom ungenes greie. Etterhvert med alderen har jeg heller blitt mer interessert i samværet, maten og kakene (merkelig nok). Men allikevel ville jeg ikke unngått å ikke få noe. Så lenge det er praktisk og noe jeg faktisk trenger. I fjor ble derfor ønskelisten noe sånt som dette: ullundertøy, ski, lue. Altså ting jeg trenger, men kjedelig å kjøpe selv. Fikk et par rosa strømpebukser. Har ikke trua på at de kommer til å bli brukt med det første. Heller ikke det standard såpesettet som man alltid får av en eller annen. Da kunne man heller latt vær ass!

Digg å lese på sida di igjen uten forstyrrende elementer, hehe ;)

Synøve

15.feb.2011 kl.11:43

Haha, nå døde jeg litt inni meg! I fjor var nedtrapping nr. 1. Jeg og brodern skulle fikse hverandres julekalendere i stede for å få av mamma og pappa. Ble varmeflaske og........det ble varmeflaske på meg i stede for Kinder Maxi hver dag.

Og nå, nå sitter jeg å skjelver og gruer meg til min jul som 19, når jeg ser din...framgang!

Digger lua di, forresten!

Skriv en ny kommentar

bloggsafolk

bloggsafolk

22, Oslo

Ambivalent eklektiker. Kontakt: bloggsafolk@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits
blog comments powered by Disqus