Heimatt te jul!

Mando Diao - Ochrasy 

Jeg trenger en bil. En helt egen bil. MIN bil. Og jeg skal døpe den Mons.

Grunnen til den umiddelbare nødvendigheten av mitt eget fremkomstmiddel er denne: Jeg har for aller siste gang i hele mitt liv satt meg på en langdistansebuss. Bare smak på ordet liksom.. LANGDISTANSEBUSS. For et utrolig kjipt ord. Jeg merker jeg griner litt på nesa her jeg sitter. Det er selvfølgelig mulig at grunen til at det rykker litt ekstra i nesehåra er at jeg sitter inni nettopp en buss, type langdistanse, og at det ikke akkurat er lukten av sommerfrisk  som dominerer. Jeg skal nemlig heimatt te a mor! Men jeg må spørre meg selv. Er det verdt det? Bussturen altså.

Vente. Fryse. Vente.  Vi har jo allerede established at jeg bor på et altfor lite sted, og en av de negative konsekvensene er at man må vente på bussen UTE! Doh. Så hvis den er en TIME for sent ute er man ganske pissed når den først kommer. Jeg spurte bussjåføren om det hadde sjedd noe på vegen, som gjorde at han var så forsinket. Tenkte at nå var det jul - the time for forgiveness. Men neeeeida, han bare:

"Ska du værra me eller ikke? Det blir kald her inne når døra står oppe serru"

INNSKILD!? Det blir kaldt? DU blir kald? Jeg har bare en kroppstemperatur på minus tredve, men for guds skyld, skal ikke la det trekke på deg. Ok. Gikk å satte meg litt snurt på et dobbelsete. Fikk hvertfall furte i fred. Jeg hater å dele sete med andre, jeg vil krølle meg samme i fosterstilling og høre på min herlige musikk. Alene.

Men.

"Heeeei! Jeg setter meg her jeg! Du så så hyggelig ut!"

Oh no, she's a talker!

"Også liker jeg å sitte såpass langt fremme, jeg blir så fryktelig fort bilsyk nemlig.."

Serr? Hvem sier sånt? Vi har kjent hverandre i temmelig nøyaktig 7 sekunder og du føler allerede for å dele hemmelighetene om dine inner bowl movements?

Jeg satte på Mando Diao på øredøvende nivå (literally), men rakk akkurat å få med meg at sjåføren var så vennlig å informere oss om at doen var ødelagt. Jeg tenkte ikke noe særlig over det. Mamma har lært meg at man alltid skal gå på do før man drar hjemmefra, og mamma vet best.Takk, mamma.

Ekle damen: "Får håpe jeg ikke blir syk da. HEHEHE"

Jeg kunne kvelt henne. Men etter en stund bondet vi over å sende hverandre oppgitte blikk over kidsa som satt og snakket høylytt om blowjobs i setet bak oss. Makan. Ungdommen nå til dags.

Men ja, til orientering: det var verdt det. For nå er jeg heimatt hos a mor! DET ER JUL!

11 kommentarer

Likte bloggen din veldig godt :P

Linn

19.des.2010 kl.21:37

Ord kan nesten ikke beskrive hvor godt det endelig var å komme hjem til a mor:D Det var rett og slett verdt et halvt døgns reise:p

Wendys

20.des.2010 kl.23:39

Godt du hadde noe å se frem til. Langtur med buss er aldri ålreit O_o

Mange idiotiske bussjåfører.

Tina-Chiroptera

22.des.2010 kl.16:24

Haha, langdistanseturer er noe drit når man må tilbringe de med slitsomme mennesker..

GOD JUL til deg!! :D Håper du koser deg hos ho mor:)

Emilie

23.des.2010 kl.13:00

Du skriver utrolig bra!

Håkon

23.des.2010 kl.19:53

Fy faen. Feel your pain.

GOD JUL, KOMPIS! <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 !

Linn

27.des.2010 kl.20:05

SV: Takk:)

The Nam

29.des.2010 kl.15:04

Hehe, det var nå godt!

PS. Jeg ønsker meg lappen. Hvorfor har jeg ikke lappen, hvorfor?!

Wendys

03.jan.2011 kl.22:56

"Blogg", tenkte jeg. "Blogg", skrev jeg. Og så ventet jeg...

sigrid

04.jan.2011 kl.09:06

du er morsom

bloggsafolk

04.jan.2011 kl.22:20

Wendys: Siden du sier det så.. :)

Skriv en ny kommentar

bloggsafolk

bloggsafolk

22, Oslo

Ambivalent eklektiker. Kontakt: bloggsafolk@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits
blog comments powered by Disqus