Bachelor, baby!

Sååå. Jeg har levert bachloroppgaven. Føkkings bachelor, baby! Aaah, lukten av frihet! Og av regn. For etter å ha sittet inne i 3 uker, mens solen har varmet opp bleke nordmenn, har jeg sittet på en klam lesesal og lest om kvalitativ metodebruk og annen pensum. Av typen tørr. Men DAGEN jeg leverer oppgaven, da begynner det selvølgelig å regne. Og to uker senere holder det faen meg på enda. Men jeg skal slutte å klage, jeg er hvertfall FRI! Halleluja.

In other news, så er jeg visst på flørtern med en gammel flamme. Han kontaktet meg når jeg flyttet hjem, og alle hjerter gledet seg. I ca to sekunder, før magen slo en liten kollbøtte. Ikke den gode sommerfugler-i-magen kollbøten, men mer typ e-coli kollbøtte. Jeg ble mildt sagt ganske stressa. Har jeg en grunn til det, you say? Neida. Han er en bra fyr, jeg har det hyggelig med han. Det er bare det at jeg på generell basis blir jævlig stressa av alt som har med dating og følelser å gjøre. Det verste er at jeg ikke har noen grunn til å stresse over ting som det. Jeg er fra et møblert hjem hvor foreldrene fortsatt er gift og alle har hver sin bil. Mamma er med i syklubb og pappa sykler Birken, liksom. Hva er det jeg er så redd for? Jeg har jo ingen unnskyldning. Faen i helvete at jeg ikke har noen unnskyldning! Det er ingen som gir meg så mye sympati når jeg dropper en fyr fordi han heier på lyn, eller fordi han har en irriterende ringetone. Jeg skjønner det jo ikke selv heller, hvorfor jeg skyver dem fra meg på den måten. Hadde jeg i det minste hatt en unnskyldning! En skikkelig eksplosiv en. Noe som overgår den typiske skilsmissebarnunnskyldningen mange av vennene mine slenger rundt seg. Den er litt for 2002 for meg. Min unnskyldning til hvorfor jeg er selvforskyldt evig singel, skulle vært heftigere. Av typen pappa drepte mamma, og bror drepte pappa. Ikke det at jeg ønsker at det skal skje altså, men da hadde jeg hvertfall sluppet det jævla ?hvorfor? spørsmålet hver gang jeg bestemmer meg for at jeg ikke gidder å være med på kino. Da hadde alle bare ?ååååja, I see. Du er langt nede i emosjonell-fuck-town. Og det er forståelig.? Hadde ikke det vært supert? Men siden jeg ikke tror pappa har noen planer om å finne frem hagla med det første, bestemte jeg meg for å takke ja til denne "dinner and a movie" invitasjonen. Så får vi se om jeg kommer meg gjennom forretten. Jeg skal gjøre mitt beste, men hvis jeg krabber ut gjennom et dovindu i panikk en gang mellom matvalg og servering, så please folkens: Ikke spør hvorfor.

9 kommentarer

bernteriksandnes

30.mai.2011 kl.09:44

Gratulerer med date. Ta det som det kommer og la daten gå steg for steg. For du trenger ikke å gjøre noe du ikke vil og heller bruk tiden godt slik at dere kan bli enda bedre kjent med hverandre :)

Lykke til i alle fall :)

Synøve Jahr

30.mai.2011 kl.23:17

Vi er litt i samme båt, vi to. Bortsett fra det med bachelor, da.

Thorbjørn

31.mai.2011 kl.07:14

Hæ, er du fra et møblert hjem! Jeg som var overbevist om at du bodde i campingvogn. Nedtur!

Alexia

01.jun.2011 kl.19:12

Følg magefølelsen sier nå jeg. Og gratulerer med innlevert bachelor! ♥

The Teller

01.jun.2011 kl.19:50

Se på dinner & movie som tidsfordriv der du kan studere enn annen person og situasjon. Det er morro. Ingen kan jo kreve at utfallet skal "bli noe".

Satirespot

01.jun.2011 kl.22:03

Nok et gullkorn fra Thorbjørn!:)

Grattis med bachelor!!!

Ikke stress med E-colien, den går over med åra. Nyt Houdini-livet, plutselig en dag sitter du der med hylende tøddel på fanget og tiltaksløs mann på sofaen.

Og liker det!;)

Linn

04.jun.2011 kl.17:54

Gratulerer med bachelor og date! :D

Eirin

05.jun.2011 kl.13:52

Flinkflink!

Wendys

09.jun.2011 kl.11:48

Gratulerer med bachelor og lykke til på date. Now the feeling. Jeg blir nemlig dritstressa selv av følelser og dating og shit. jaja :)

Skriv en ny kommentar

bloggsafolk

bloggsafolk

23, Oslo

Ambivalent eklektiker. Kontakt: bloggsafolk@gmail.com Twitter: bloggsafolk

Kategorier

Arkiv

hits
blog comments powered by Disqus